VARANGERHALVØYA

Nasjonalpark

Viddene strekker seg så langt øyet kan se. Her er blokkmarker, myrer og frodige daler. Varangerhalvøya nasjonalpark ligger delvis i lavarktisk klimasone, i et landskap som ble formet før siste istid. Varangerhalvøya byr på mange spennende turopplevelser. Det arktiske landskapet egner seg for turer både til fots og på ski. Vi har mange fiskerike vassdrag.

Varangerhalvøya er et av de få områdene i Skandinavia vi kan kalle urgammelt. Det skyldes at fjellene ble bevart av den tunge innlandsisen som frøs fast til bakken under de siste istidene. Isen etterlot seg moreneringer, som du kan oppleve få andre steder i verden.

 

 

Gammelt fangst kultur

De eldste fangstminnene på Varanger- halvøya stammer fra eldre steinalder. Spor av boplasser fins både ved kysten og i fjellet. Den gang bygget jegere dyregraver, skytestillinger, samlegjerder og ledegjerder for å fange villreinen som beitet i området. Antakelig var jakten en viktig årsak til at villreinen forsvant på 1600-tallet, og etter hvert overtok tamreindriften.

Boplasser

Det samiske fangstfolket flyttet i takt med årstidene. På sommeren bodde de ved elver og vassdrag inne i landet, mens vinterleirene lå langs kysten. På 1900-tallet ble det mer vanlig å bo på ett sted gjennom hele året, og mange valgte da å bosette seg i Unjárgga gielda/ Nesseby kommune.

Kvenene i Varanger

På 1700- og 1800-tallet var det inn- vandring av finskspråklige fra nordlige deler av Finland og nordøstlige deler av Sverige til Varanger. Her var det god tilgang på naturressurser som vilt, fisk og bær. Sanking av multebær var en viktig ressurs for folket i Varanger. Kvenene var flinke jordbrukere. De fleste myrene ble slått for å sikre tilgang på dyrefôr, og torv ble benyttet til brensel.

Villrein, fiskerike vassdrag og fjorder med tilgang på sjøpattedyr gjorde at fangstfolket først bosatte seg på Varangerhalvøya. Nå har området innslag av samisk, norsk og kvensk kultur. Reinen har alltid hatt stor betydning her – fra datidens fangstsamfunn til dagens nordsamiske reindrift.

Fjellrev

Fjellreven er en spesialist på å leve i det arktiske høyfjellsklimaet. I Varanger fins det en liten bestand av det som er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, og på Varangerhalvøya jobbes det med å redde de få som er igjen. I motsetning til bestandene lenger sør i landet, er fjellreven i Varanger sterkere knyttet til kysten. Den har blant annet innslag av marine arter i kosten, men er avhengig av gode lemenår for å få unger

Reindrift

Nasjonalparken egner seg perfekt for rein på sommerbeite. På våren drives reinflokkene hit for å kalve og spise gress og urter gjennom sommeren. I mai- juni fødes kalvene, og de lever sitt første halvår her før de flyttes til vinterbeite. Tamreindrift er den viktigste næringen i verneområdet.

Flora

I rasmark og i grus på elvebanker vokser den sjeldne varangervalmuen. Sammen med rødsildre er varangervalmue den blomsten i verden som vokser lengst nord. Altai-haukeskjegg er blant Norges mest sjeldne planter. Asia er kjerneområdet for planten, mens Varanger ligger helt i utkanten av området den finnes i. Inntil nylig antok ekspertene at arten var utryddet i Norge. Opplev floraen ved den arktiske skog- grensen i Syltefjorddalen naturreservat, som er blant verdens nordligste lauvskoger.

På Varangerhalvøya møtes arter fra Arktis i nord, Sibir i øst og sørligere strøk. Få arter mestrer dette klimaet, men de som gjør det er spesialister.

Fugleliv

Varangerhalvøya er et viktig område for en rekke fuglearter, som svømmesnipe, fjelljo, fjellerke og dvergsnipe. Fjelljoen er nasjonalparkens karakterart. Norges største bestander av sædgås holder til på myrene. Denne trekkfuglen, med et vingespenn på 174 cm, står på den norske rødlista.

Myrområdene har stor verdi også for andre fuglearter, som den kritisk truede dverggåsa som observeres sporadisk i området.

Brosjyre med kart over Varangerhalvøya / brochure with maps

Informasjon
Samisk museum

Du finner god informasjon om nasjonalparken ved gapahuken utenforVarangersamiskemuseumiVarangerbotn.Tagjerneen kikk på jordgamma på museumsområdet, fuglekikkerskjulene ved sjøen eller besøk museets utstilling. Du kan også fyre opp bålpanna og varme maten din i gapahuken.

Startpunkt
Komagdalen

Etter sju kilometer kjøring langs grusvei kommer du til startpunktet Komagdalen. Det er varierende kvalitet på veien, og det anbefales høy bil. Et par hundre meter fra parkeringen er det en gapahuk med bålplasser. Her kan du velge å starte turen langs linjehyttene eller følge fuglestien.

Startpunkt
Ordo

Ved hyttene i Ordo finner du parkering, informasjon om nasjonalparken og gapahuk med bålplass. For å besøke nasjonalparken må du krysse Syltefjordelva hvor du må være forberedt på å vade. Herfra kan du utforske nasjonalparkens vestlige deler.

Startpunkt
Nattfjelldalen

Her kan du parkere for å gå turen til Nattfjelldalen. Det åpne landskapet og den trange dalen, skapt av vatnet fra isen, er en flott opplevelse.

Skiturer

Spenn på skiene og stak over Varanger- platået. Eller start turen ved Vestre Jakobselv eller Vadsø skistadion. I mars og april er det kjørt opp løyper fra disse startpunktene til hvilebua på «Trefemogførr» på grensen av nasjonalparken. Ta gjerne en lengre tur til Skipskjølen, nasjonalparkens høyeste punkt på 636 m.o.h., ved å følge traséen langs linjehyttene.

Linjehyttene

Flere av linjehyttene ble bygget før 2. verdenskrig, for å gi husly til linje- arbeiderne og hestene deres, og var skjulesteder under partisanernes kamp mot okkupasjonen av Finnmark. Mellom Komagdalen og Ordo finner du fire åpne linjehytter. Linjehytta Helheim er lettest tilgjengelig sommerstid fra Ordo. En femte hytte, Telegrafhytta, ligger nordøst i Sandfjorddalen.

Nattfjelldalen

På sommeren kan du oppleve fossefallet innerst i Nattfjelldalen. Start turen ved Sjåbuselva i Vadsø og gå en merket løype til nasjonalparkgrensa. Turen til fossen er 18 kilometer tur-retur og tar ca. 6–7 timer.

Fiske

Ta med fiskestang og fang din egen turmat. I elvene og fjellvannene kan du få ørret, røye, laks, sjøørret og sjørøye på kroken. Husk å kjøpe fiskekort.

Fuglesti og hengebru

På sommeren kan du gå fuglestien i Komagdalen, hvor du kan finne informasjon om fugleartene som holder til i området. Gå den 7 km lange turen opp til hengebrua. Kanskje ser du laksen som står i kulpen under brua?

Samisk museum

I museet i Varangerbotn får du et innblikk i sjøsamenes historie. Her er en gapahuk, med kart og informasjon om nasjonalparken. Fuglekikkerskjulet nedenfor museet anbefales hvis du vil vite mer om fuglelivet i området.

Duodji

Den samiske håndverkstradisjonen duodji lever fortsatt på Varangerhalvøya. Duojárene former gjenstander av reinskinn eller råvarer som never og gevir fra utmarka.

Hvor?

I kommunene Vardø, Vadsø, Båtsfjord og Unjàrgga gielda/Nesseby, langt nord og øst i Troms og Finnmark fylke.

Reise hit

Buss: Sjekk snelandia.no Bil: Rv 890/891 til Båtsfjord. Veien til Syltefjorddalen er sommeråpen. Fra E6 via Varangerbotn og Nasjonal turistvei E75 til Vardø via Fv341 fra Smelror til Hamningberg (sommeråpen) Hurtigruta: Til Vardø, Vadsø og Båtsfjord
Fly: Til Vardø, Vadsø eller Båtsfjord Lufthavn

 

Verneområder i nærheten

Makkaurhalvøya naturreservat, Barvikmyra og Blodskytodden naturreservat, Oksevatnet landskapsvernområde, Komagværstranda naturreservat, Hornøya naturreservat, Ekkerøy naturreservat, Nesseby naturreservat, Varangerbotn naturreservat, Tanamunningen naturreservat, Persfjorden-Syltefjorden landskapsvernområde

About us

Brand: Visit Varanger
Company: Greater Arctic Moment AS
Address: The Icehouse
Ørtangen 10A, NO-9800 Vadsø
Our team
Contact us

Share This