VARANGER MUSEUM

Vi er stolte av vår historie

Langt mot nord og lengst øst i Norge, der himmelen møter havet, ligger Varanger og bader i sommerens midnattsol og vinterens nordlys. Her bukter det ville landskapet seg framover langs fugleberg, fiskesteder, forrevne klipper ut mot ishavet og verdens ende.

Vi som lever og bor her oppe er stolte av våre forfdre og vår historie. Besøk våre museumer og lær mer om kulturen og den lange historen fra Varanger. 

VARANGER MUSEUM

Varanger er Norges ytterpunkt i nordøst. Det ligger på 70 grader nord som er like langt øst som Istanbul. Nærmeste nabo er Finland og Russland. De fem kommunene Vadsø, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Sør-Varanger strekker seg over 8380 km2 og har et innbyggertall på 20.000. Området er omgitt av Barentshavet, og har en flora og fauna som ellers er sjelden i Norge. Den geografiske nærheten til riksgrensene har formet Varanger til et samfunn som i dag har en unikt sammensatt befolkning. Varanger museum består av tre avdelinger som ligger i Vardø, Sør-Varanger og Vadsø ved Varangerfjorden. Museet dokumenterer og formidler den flerkulturelle historien i Norges nordøstligste grenseområde. De forskjellige avdelingenes ansvarsområde er pomorhistorie (Vardø), grensehistorie (Sør-Varanger) og kvenhistorie (Vadsø). Samtidig beskjeftiger alle tre enheter seg med lokalhistorie i eget område.

Varanger museum ønsker å gi et opplevelsesrikt innblikk i Varanger og nordområdets historie, natur og kultur.

VADSØ MUSEUM – RUIJA KVENMUSEUM

Vadsø var i utgangspunktet et mindre fiskevær ved fjorden. Den første befolkningen bodde på Vadsøya. Senere flyttet befolkningen til fastlandet. Ekspansjon i fiskeriene og blomstrende handel med russerne allerede fra 1600-tallet gjorde Vadsøområdet til et attraktivt område for tilreisende fiskere, handelsmenn og embetsmenn. I 1833 fikk Vadsø bystatus. Da bodde det ca. 230 personer i byen. På den tid var boligene stort sett små tømmerhus dekket med torv til isolering. Noen bodde i torvgammer. Det meste av bebyggelsen var nær sjøen og fiske som var viktigste næringen.

I 1830 og 1840 – årene begynte en omfattende migrasjon til Vadsø. Ekspansjon i fiskeriene og sterk byutvikling var hovedfaktorene som gjorde at kvener migrerte fra Finland, Russland og Nord-Sverige til fjord- og kyststrøk av Finnmark. Vadsø ble snart et hovedområde for kvensk bosetning i Nord-Norge og ble kalt «Kvenhovedstaden». Omkring 1870 var godt over halvparten av byens befolkning finsktalende. Som et resultat av den store migrasjonen vokste det fram to nye bydeler; Ytre og Indre kvenby. Disse lå øst og vest for Nordmannsbyen, som var navnet på sentrum og bydelen der det hovedsakelig bodde nordmenn.

Fortsatt i dag er bylivet preget av kvensk/finsk språk og kultur, og det finnes en rekke kvenske/finske navn i bygninger og etternavn blant byens innbyggerne.

Kjeldsenbruket, Ekkerøy

Et tidligere fiskebruk med butikk og bolig som ligger på Ekkerøy, et gammelt fiskevær 12 km øst for Vadsø. Kjeldsenbruket er antagelig det eneste komplette fiskebruk fra før krigen som står igjen i Finnmark. Det består av kai, pakkhus, trandamperi, egnebuer og sløyeskur. En egnebu fungerte en periode som rekefabrikk. Der er også en butikkbrakke fra 1946 med boligdel. Kjeldsenbruket er åpent for besøkende om sommeren med kafé i den gamle butikken med autentiske varer fra 1940– til 60-tallet. Museet viser også en ny kunstutstilling i anlegget hver sommer.

Vadsøya kulturpark

Vadsøya kulturpark ble åpnet i 1997 som del av Fotefar mot nord-prosjektet. Vadsøya har en mengde kulturminner fra eldre og nyere tid. Ved øyas nordøstre strand finner du sporene etter været som var Vadsø bys forløper; et bosettingsområde omtalt som en av de best bevarte «middelalderbyer» i Norge. I tillegg finner du luftskipmasta, krigsminner, 1,8 km lang kultursti og livlig fugleliv på øya.

Toumainengården

En av museets kvengårder, der deler av bygningsmassen er fra 1851. Gården ligger i Slettengata 21, like ved Esbensengården i Ytre Kvenbyen. Gården ble testamentert til museet som kvensk gård av søskenparet Ida og Alf Tuomainen. Ida var en stor kulturpersonlighet i Vadsø som brukte hjemmet til formidling av kvensk og finsk kultur og historie. President Urho Kekkonen besøkte Tuomainengården under avduking av Kven-/innvandrermonumentet i Vadsø 1977. På Tuomainengården kan du besøke bnoligen, fjøs, stall, smie, bakeri og sauna. Huset ble opprinnelig bygget som et Varangerhus, en hustype som kombinerer bolig og fjøs under samme tak forbundet av en indre midtgang. I et av gårdens kammer vises temporære utstillinger.

Esbensengården

Esbensengården er et handelshus oppført på midten av 1800-tallet av kjøpmann Rasmus Galberg Esbensen som etablerte handelsvirksomhet i ytrebyen. I tillegg til bolighuset var det tidligere på sydsiden et kaianlegg med 4 store pakkhus og en butikk. Vest for huset ble det anlagt en reinbeitehage, og i nord en hage med tilhørende lysthus. I dag er det kun hovedanlegget som er inntakt. Våningshuset er bygd i en stil som var vanlig i kjøpmanns- og embetsmannsmiljøet langs norskekysten på midten av 1800-tallet. Huset er et tømmerhus av sibirsk lerk, såkalt «russetømmer» som ble mye brukt i Vadsø på denne tida. Tre generasjoner med familien Esbensen bodde i huset før det ble solgt til Vadsø kommune i 1976.

 

VADSØ @ YOUTUBE

Enquiry for adventures

9 + 5 =

About us

Brand: Visit Varanger
Company: Greater Arctic Moment AS
Address: The Icehouse
Ørtangen 10A, NO-9800 Vadsø
Our team
Contact us

Share This